Frikar er ikke et nasjonalt kompani for scenisk folkedans

Frikar har etter et vedtak fått to millioner kroner i støtte fra Oppland Fylkeskommune (Innlandet Fylke) for etablering og drift av Frikar – Nasjonalt kompani for scenisk folkedans. Fylkeskommunen opplyser at Frikar ennå ikke er blitt formelt godkjent som nasjonalt dansekompani for scenisk folkedans, og de tar forbehold om at de ikke har fått med seg en nylig utnevnelse i Kulturdepartementet.

Fylkeskommunen har heller ikke mandat til å utnevne nasjonale kompanier. Frikar sier at betegnelsen er basert på et vedtak i fylkestinget, og ikke er en selvutnevning. Men vedtaket om økonomisk støtte fra fylket tar neppe hensyn til betegnelse.

Frikar presenterer at de er et nasjonalt kompani som fakta. Dess mer de snakker om det, jo enklere blir det kanskje å godta. Som aktive dansere og koreografer på det norske folkedansfeltet godtar vi ikke slike sololøp fra Frikar, og vi vil heller ikke ha et nasjonalt kompani for scenisk folkedans.

Norge bør ikke ha et nasjonalt kompani Det interessante spørsmålet er om vi i 2019 skal fortsette å etablere nasjonale kompanier. Folkedansen i Norge har bestandig hatt en sterk lokal og regional forankring, og kunnskapen om detaljer i de ulike dansene er spredt i mange ulike miljøer og til ulike personer. Plutselig å skulle lage et nasjonalt kompani for en regional og lokal kultur, virker derfor uforståelig for oss. Hvilke danser skal prioriteres framfor andre? Et tankeeksperiment som illustrerer dette, er om det skulle lages et nasjonalt orkester for folkemusikk. Der tradisjoner innen joik, hardingfele, trekkspill, fele og munnharpe skulle ivaretas. Enten måtte orkesteret gå på akkord med kunstneriske utrykk, eller så må orkesteret ansette ganske mange musikere for å ha et relativt presentabelt utvalg av tradisjonene i Norge.

Frikar jobber kun med en meget snever del av folkedansen i Norge, det vil si akrobatisk halling og litt springar. Om kunnskapen i kompaniet om folkedans i Norge begrenser seg til dette, er det er tynt grunnlag å kalle seg nasjonal.

Folkedansen trenger samarbeid og ikke sololøp Frikar er en utradisjonell aktør i scenekunstfeltet, slik som mange blant oss som driver med folkedans som kunst er. Kompaniet har gjort mye bra, og vært en av flere sterke drivkrefter innenfor folkedansen de siste årene, men de har ikke gjort seg fortjent til å navngi seg som nasjonalt kompani.

Folkedansmiljøet holder i disse dager på å etablere en sårt tiltrengt utdanning av folkedansere på Universitetet i Sørøst-Norge, avdeling Rauland. I Norge er det for tiden flere aktive kompanier på feltet, men sørgelig få folkedansere. Bør det ikke være en prioritet å få denne utdanningen på plass før en leker med tanken om å etablere et nasjonalt kompani på vegne av folkedansen?

Frikar hatt en stor gjennomtrekk av dansere og pedagoger utenom Hallgrim Hansegård selv. Kompaniet har gjennom samarbeid, og ikke alene, lært opp, og fått fram, gode folkedansere. Frikar promoterer disse danserne som sine egne produkter, men dette er et arbeid som er gjort av mange institusjoner, enkeltpersoner og kompanier. Folkedansere på scenen i Norge er et resultat av mange aktører. Frikar bør stoppe å ta æren for å lære opp dansere, men heller konsentrere seg om å være en del av det frodige økosystemet som folkedansen er.

Frikar har søkt støtte fra folkedansmiljøet representert ved «Samråingsmøte for folkedans», der blant annet Folkorg, Norsk Senter for folkemusikk og folkedans, Noregs Ungdomslag og dansekompaniene Villniss, Kartellet, Frikar og Hildur er representert. Frikar fikk imidlertid ikke gehør for sitt ønske om å bli betegnet som nasjonalt kompani i dette utvalget.

Norge har få, men veldig tydelige aktører som bruker folkedans på scenen. At Frikar skal få et nasjonalt ansvar på bekostning av disse kunstnerne og alle de regionale variasjonene inne folkedansen, tror vi det er mange som er uenig i. Vi ønsker Frikar lykke til videre som kompani, sparringspartner og gode kolleger. Men ikke som et selvoppnevnt nasjonalt kompani for scenisk folkedans.

Sigurd Johan Heide – danser og koreograf Mathilde Øverland – danser og koreograf Ådne Geicke Kolbjørnshus – danser og koreograf Silje Onstad Hålien – danser og koreograf Torill Steinjord – danser og koreograf Martin Myhr – danser og miljøskaper