Et glemt teaterjubileum

Institusjonsteatrenes nordiske historie begynner i København i 1722. Norden fikk sitt første teater for folkespråket da teatret i Lille Grønnegade åpnet. Samme tid og sted debuterte en bergenser med det som senere viste seg å bli Nordens eldste levende teaterdiktning.

De historiske feiringene I 1822 ble hundreårsjubileet feiret av de dramatiske selskapene i Arendal, Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo og Trondheim. De fleste valgte å oppføre Holbergs bidrag til teaterets åpning i 1722, Den politiske Kannestøper, men i Kristiansand spilte de Jacob von Thyboe. Diktere bidro med prologer og scenediktning for anledningen: Conrad Nicolai Schwach i Arendal, Lyder Sagen i Bergen, Henrik Anker Bjerregaard i Oslo og Mauritz Hansen i Trondheim.

I 1922 hadde de store byene i Norge fått faste offentlige teatre. Holbergs komedier ble spilt overalt for å markere det institusjonshistoriske jubileet, for eksempel Den forvandlede Brudgom i Stavanger Theater. Jubileumsforestillingen på Nationaltheatret var Maskerade selv om både Erasmus Montanus og Jeppe på Bjerget ble spilt samme sesong. I Bergen holdt Den Nationale Scene festforestilling med Den politiske Kannestøper. Deretter var det et fakkeltog gjennom byen som startet ved Holbergstatuen. Der talte utenriksminister Mowinckel på vegne av den norske regjeringen før han ga ordet til professor Vilhelm Andersen fra København som talte på vegne av den danske regjeringen. En felles dansk-norsk festutgave med Holbergs mest populære diktning, herunder samtlige komedier, var et annet uttrykk for samarbeid mellom de to landene ved dette jubileet.

Også utenom jubileene har norske teatre husket arven fra 1722. Den Vægelsindede ble spilt da Den Nationale Scene åpnet i 1850. Den nåværende bygningen åpnet i 1909 med Erasmus Montanus og bygningens hundreårsjubileum ble markert i 2009 med Maskerade. Nationaltheatret åpnet i 1899 blant annet med et Holberg-program. Da Det Norske Teater åpnet i 1913 fulgte det et teaterslag omkring Jeppe paa Berget i Arne Garborgs oversettelse.

Tre teser om hvorfor vi glemmer For å gi norsk teaterliv en sjanse skrev jeg om det kommende jubileet i januar 2021. Null respons. Fra Danmark vet jeg at de som organiserer jubileet der forgjeves har tatt kontakt: Null respons fra norsk teaterliv.

Vi trenger en skarp debatt for å våkne fra glemsomheten. Derfor disse tre tesene om hvorfor vi glemmer: For det første har norske universiteter bidratt ved å avlive teaterhistorien som fag. For det andre har norske teatre påført seg selv en berøringsangst for Holberg. Først lot de den folkekjære dikteren bli pensum ved at Holberg-repertoaret skrumpet inn til de tre komediene som ble lest i skolen. Blant dem var ikke Jean de France: Statuen av Per Aabel utenfor Nationaltheatret minner om at denne komedien siste gang ble oppført der i 1956. Senere sluttet man å lese Holberg i skolen. Teatrene fikk angst for tomme rader der skoleelevene før ble tvunget til å se en klassiker. Den tredje tesen er inspirert av Jørgen Haugan: Den nasjonalistiske nisselua er nå trukket så langt ned på nesa at vi ikke øyner historien før 1814.

Uansett er resultatet at vi kan se Molière i Norge, men må til Danmark for å se og feire Holberg. Fjorårets oppsetning av Erasmus Montanus på Den Nationale Scene i Bergen var med dansk regi og en scenografi hentet fra Aarhus teater.