Scenekunstkonsulent Jørgen Knudsen og seksjonsleder for scenekunst Yrjan Svarva i Kulturrådet svarer her på Kai Johnsens debattinnlegg om Kulturrådet og ordningen for basisfinansiering av fri scenekunst.
Endringer i feltet krever åpne retningslinjer
Kai Johnsen stiller spørsmål om Kulturrådets forvaltning av ordningen for basisfinansiering av frie scenekunstnere. Kulturrådet har tidligere i år informert om endringer i retningslinjene for ordningen, og her følger en redegjørelse for arbeidet.
Evaluering og innspill Som Johnsen påpeker har retningslinjene vært modne for revidering. Kulturrådet har ønsket en grundig gjennomgang av retningslinjene i tillegg til en gjennomgang av tidligere forvaltningspraksis. Dermed har dette tatt noe tid. Her følger forløpet og en oversikt over hva utvalgenes behandling har tatt utgangspunkt i:
- Evalueringsrapporten Basis og overbygning (Telemarksforskning 2018)
- Muntlige og skriftlige innspill fra scenekunstfeltet
- Diskusjoner i Faglig utvalg for dans og Faglig utvalg for teater i april, september og november 2018, og i januar 2019
- På bakgrunn av tilrådning fra utvalgene vedtok rådet de justerte retningslinjene i februar 2019
Basisfinansieringen har gitt tilskuddsmottakerne gode rammevilkår for langsiktig, strategisk tenkning og planlegging. Fagutvalgene mener det er viktig med en ordning som gir en økonomisk forutsigbarhet, og langsiktighet for kunstnerisk arbeid. Det har imidlertid vist seg at de årlige tilskuddene som er gitt over svært lang tid, ikke alltid har bidratt til utvikling i de ulike kunstnerskapene.
Faglig utvalg for dans og Faglig utvalg for teater har anbefalt at ordningen skifter navn til Fri scenekunst- kunstnerskap, som er ment å signalisere at ordningen i større grad gir handlingsrom for kunstnerisk utvikling enn prosjektstøtten (Støtteordningen for fri scenekunst) per i dag. Senere i 2019 vil de faglige utvalgene se nærmere på retningslinjene for denne ordningen og vurdere justeringer.
Støtte til flere aktører i kortere perioder Arbeidet med justeringen av retningslinjene har også vært preget av refleksjoner rundt forvaltningspraksisen. Utvalgene har valgt å fjerne hovedregelen om at en scenekunstgruppe maksimalt kan være inne på ordningen i 12 år. Motivet for å eliminere «tolvårsregelen» er ikke at det nødvendigvis skal gis muligheter til å være inne på ordningen i enda flere år. Utvalgene har ment å understreke ordningens midlertidighet, gjennom å gi årlige tilskudd i tidsbegrensede perioder.
Når rammene ikke økes, slik som har vært tilfelle de siste årene, er det utfordrende å kunne rekruttere nye, etablerte grupper inn i ordningen. Fagutvalgene mener derfor at det er maktpåliggende å fjerne «tolvårsregelen», samtidig som maksgrensen for antall år som det er mulig å søke om i en søknadsrunde, økes fra fire til fem år. I perspektiv av avsetningens begrensninger, er det vanskelig å prioritere nye scenekunstnere inn på ordningen uten at noen går ut.
Utvalgene mener imidlertid at flere scenekunstnere kan ha stort faglig utbytte også av et mer begrenset antall år, og imøteser større variasjoner i de antall år det søkes tilskudd til. Det skal også være mulig å søke om ny periode i de tilfellene der det er helt spesielle grunner til det.
Fagutvalgene opplever at det er viktigere å gi flere kunstnere tilgang til den forutsigbarheten og det handlingsrommet som tilskudd fra ordningen gir. Innenfor den aktuelle budsjettrammen, vil dette gå på bekostning av den tidligere forvaltningen der færre scenekunstnere er tildelt lengre forutsigbarhet gjennom 12 år eller mer. Tilfanget av nye etablerte aktører i scenekunstfeltet som har behov for, og som kvalifiserer til, en periode med større forutsigbarhet og handlingsrom, øker hele tiden. De nye retningslinjene, i kombinasjon med en endret forvaltningspraksis, er ment å bidra til at flere skal få denne muligheten.
Stimulere til mangfold Det er spesielt tatt hensyn til mangfoldet av scenekunstnernes kunstneriske praksis og organisering. Dette har vært et sentralt diskusjonstema i utvalgsmøtene i arbeidet med de justerte retningslinjene. Samtalen omkring spesifikke begrensende retningslinjer på den ene siden, og mer generelle og åpne på den andre, har preget gjennomgangen av retningslinjene. Ettersom både samfunnet og scenekunsten er i forandring, har utvalgene lagt vekt på at åpne retningslinjer bedre tar høyde for fremtidens kunstneriske praksiser. Dette for å inkludere innovative, nyskapende kunstnerskap vi ennå ikke har kjennskap til og kunnskap om. Utvalgene har lagt spesielt vekt på at det ikke skulle etableres retningslinjer som begrenset ordningens innretning og kunstnernes fremtidige muligheter.
Resultatet som følger av de justerte retningslinjene vil vise seg over tid. Som vanlig følger fagutvalgene utviklingen i feltet og evaluerer tilskuddsordningene fortløpende. På denne måten håper vi å fortsette å stimulere til et mangfold av kunstneriske praksiser på scenekunstfeltet.