Den kunstneriske ytringsfriheten er under press

Kunstnere i Norge opplever et stadig hardere ytringsklima og blir i økende grad utsatt for hets og trakassering med referanser til kunsten de skaper. Særlig rammer dette kunstnere i det prosjektbaserte, frie scenekunstfeltet. Norske Dansekunstnere blir til stadighet informert om hendelser der hetsende og trakasserende ytringer rettes mot kunstnere. Vi blir også bedt om å bistå kunstnere som opplever dette, både med juridisk ekspertise og som støtteapparat for kunstnerne i prosessen knyttet til håndtering og oppfølging overfor politi og påtalemyndigheter.

Rapporten «Kunstnere vurderer ytringsfrihet — 2020» (av Tore Slaatta og Hanne M. Okstad), som bl.a. baserer seg på tilbakemeldinger fra enkeltkunstnere, omtaler økt konflikt rundt kunstens verdi og status i det norske samfunnet, at det følger mer trusler, vold og trakassering enn før med det å være kunstner, og at kunstnere ofte opplever å stå alene i slike krevende situasjoner. Rapporten påpeker at staten av mange ses som en garantist for kunstneres ytringsfrihet i Norge. Som det fremgår av rapporten, mener en stor andel av aktørene på scenekunstfeltet at ytringsfriheten ikke er godt beskyttet; Kun 61% av de spurte scenekunstnerne svarer at de mener ytringsfriheten er tilstrekkelig beskyttet på deres område.

Vi erfarer at kunstnere blant annet velger å utsette kunstproduksjon, fjerner dokumentasjon av egne kunstnerskap fra egne nettsider, nettopp i frykt for hva de kan komme til å bli utsatt for av hets, trakassering og hatefulle ytringer. Således kan man si at tallene og funnene fra rapporten «Kunstnere vurderer ytringsfrihet – 2020» er treffende, noe vi ser som svært alarmerende.

Norske Dansekunstnere har jobbet inngående med problematikken rundt hets og trakassering siden 2018. En gjennomgående erfaring fra vår side er at det er liten interesse å spore i samfunnet rundt kunstnernes utfordringer og deres møte med dagens tilspissede og harde ytringsklima. En første reaksjon når kunstnere melder om hets og trakassering er at de oftes møtes med mistro og anklager om at de overdriver det inntrufne. Vår hensikt er ikke å skape steile fronter i debatten omkring denne problematikken, men når vi så ofte møtes med motsvar som reflekterer at man ikke tar innover seg alvoret i hendelsene og uttrykker mistro til det inntrufne, så er alternativet vi ser å øke intensiteten og kraften i våre egne uttalelser.

I den forbindelse har vi i dag oversendt Ytringsfrihetskommisjonen og Kulturdepartementet et innspill for å utdype vår bekymring og samtidig tegne et bakteppe av den situasjonen som flere av kunstnerne vi representerer står i. Vi søker med dette innspillet både å kommentere Ytringsfrihetskommisjonens arbeid og deres egen kontekstuelle forståelse, samt beskrive den utviklingen vi observerer på kulturfeltet og i samfunnet hva gjelder kunstneres ytringsrom og muligheter for å delta i en konstruktiv og opplyst samfunnsdebatt.