- Den frie scenekunsten er budsjettets taper

Statens tilskudd til scenekunst foreslås økt med 114,9 millioner kroner i 2013. Scenekunsten er dermed en av kulturbudsjettets vinnere. Men av disse 114,9 millionene er ikke mer enn 6,1 millioner, eller 5,3 prosent, tiltenkt den frie scenekunsten. Dermed er den frie scenekunsten budsjettets desiderte taper.

Det er bred politisk enighet om den frie scenekunstens betydning. De ikke-institusjonelle kompaniene skaper en scenekunst med et mangfold av uttrykksformer for et stort og bredt publikum, ikke bare i Norge, men også i utlandet. Den frie scenekunsten er dessuten hovedleverandør av produksjoner og workshops til Den kulturelle skolesekken.

I 2011 viste institusjonene 7678 produksjoner og hadde totalt 1 416 913 tilskuere, mens de ikke-institusjonelle kompaniene viste 6645 produksjoner og hadde totalt 700 731 tilskuere. Det betyr at den ikke-institusjonelle scenekunsten har 33,1 % av alle scenekunstens tilskuere og står for 46, 4 % av alle visninger.

I år var det frie feltets andel av scenekunstmilliardene på omtrent 6 %. For 2013 foreslås andelen satt opp med 6,1 millioner. Det tilsvarer bare 0,2 % økning i forhold til det totale scenekunstbudsjettet! Denne økningen tilsvarer ikke en gang lønns- og priskompensasjonen på 3,3 %.

Dette er et klart brudd på Kulturløftet. Kulturløftet skulle sikre et godt teatertilbud, bl.a. gjennom å styrke institusjonsteatrene, den frie scenekunsten og teaterfestivalene. Barne- og ungdomsteater og amatørteater skulle få et løft.

Midlene til de frie gruppene administreres av Norsk kulturråd. Disse foreslås økt med 6,1 millioner kroner, fra 106,5 til 112,6 millioner.

Langt fra alle disse midlene går til produksjonstøtte. Som det står i budsjettet skal midlene gå til «teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, scenetekst, formidling av scenekunst, koreografiutvikling og andre scenekunsttiltak m.m.»

Av den foreslåtte økningen på 6.1 millioner har kulturministeren valgt å ikke respektere prinsippet om armlengdes avstand, og har besluttet at «3 millioner kroner skal gå til basisfinansiering av et dansekompani.» Da gjenstår bare 1,1 millioner kroner av den foreslåtte økningen som Norsk kulturråd står fritt til å bruke til ettårig eller flerårig produksjonsstøtte.

Basisfinansieringen er åpen for alle scenekunstuttrykk, og som hovedregel skal Norsk kulturråd og rådets fagutvalg avgjøre ut i fra et kunstnerisk skjønn hvem denne støtten skal gå til.

Danse- og Teatersentrum mener at årets budsjettforslag innebærer en reell svekkelse av det frie scenekunstfeltet, og den går verst ut over de frie teatergruppene.

Regjeringen hadde sjansen til å synliggjøre en offensiv for feltet, men den sjansen grep den aldri.

Til neste år er det valg, og vi spør politikerne: Hvilke strategi har dere for det frie scenekunstfeltet?

Tove Bratten. Daglig leder, Danse-og teatersentrum