De nominerte til Den nasjonale Ibsenprisen

Den nasjonale Ibsenprisen er landets eneste dramatikkpris. Den ble opprettet av Skien kommune og delt ut første gang i 1986. Prisen er på 150 000 kroner og en statuett laget av Nina Sundbye. Ibsenprisen deles årlig ut til en dramatisk tekst som har hatt urpremiere eller norgespremiere ved et profesjonelt norsk teater i løpet av foregående kalenderår. Vinneren blir offentliggjort under en et arrangement i regi av Sølvåren, Ibsen formidlingsenter, onsdag 20.mars kl. 19.00 på Ibsenhuset, Skien.

Juryen har nominert tre dramatiske tekster til Ibsenprisen 2024. De følgende beskrivelsene er juryen sine:

I vårt sted av Arne Lygre

Urpremiere 20.oktober Nationaltheatret

I sin utforskning av vennskap og slektskap, viser Arne Lygre gjennom «I vårt sted» hvordan forbindelsene mellom mennesker ikke er ubetingede, men likevel fleksible. Med klokskap og komikk avslører karakterene sine motstridende behov for både frihet og forpliktelse. Med «I vårt sted» videreføres og videreutvikles egenartede elementer ved Lygres dramatiske form. Dialogen kan inneholde kombinasjoner av at en karakter sier sine tanker høyt, samt deler sine observasjoner av den andre. Slik skaper karakterene både seg selv og hverandre gjennom ord. Sceneteksten skaper muligheter spesifikke for teatret, noe som åpner opp et rikt potensial for dramatisering. Samtidig er teksten et lesverdig og tidløst litterært verk i sin egen rett. Formgrep Lygre har eksperimentert med over et langt kunstnerskap, har med «I vårt sted» nådd et nytt nivå, integrert ikke bare som stil, men som tenkemåte. Resultatet er en innsiktsfull, nysgjerrig og nærværende framstilling av det relasjonelle dramaet i helt vanlige menneskers liv.

Salva Håndtak av Siri Broch Johansen

Urpremiere 6.september Hålogaland Teater

«Salva Håndtak» av Siri Broch Johansen er en viktig tekst om språktap, om det samiske i møte med det norske, og om to mennesker som strever med å finne frem til hverandre gjennom et språk som går i oppløsning mellom dem. HUN har kommet til bygda for å være lærer, men avslører for HAN at hun forsker på språk og språkbytte og dermed også på HAN. Teksten er politisk, og skildrer klassetilhørighet og sosiale forskjeller uten å bli sentimental, stereotypisk eller overforklarende. Fra utsiden er det relasjonsdramaet og en intrikat kjærlighetshistorie som driver teksten frem, fra innsiden er det meningstapet og det språklige sammenbruddet som driver forholdet fra skanse til skanse helt til det til slutt går i oppløsning. Det er en tekst som ikke bare beskriver språkets makt og hvordan manglende mentalisering og forestillingsevne gjør oss til offer for eksotisering og misforståelser, men som klarer å etablere språket som metafor for noe større. En viktig tekst om undertrykkelsen av det samiske språket, men samtidig en sosialrealistisk og universell tekst om tap og kjærlighet.

Veien sitt ansikt av Julian Karenga

Urpremiere 27.juni Festspillene i Nord-Norge

Veien sitt ansikt er en scenetekst som tar oss til et helt bestemt sted, Gimleveien 56 i Tromsø, og derfra ut i en verden som er gåtefull, eventyrlig og truende. Planetariet i Tromsø er bygget på beinrester, og noen ganger kan du høre de dødes stemmer gjennom sementen, trærne kan snakke, og lillesøsteren til hovedpersonen er ei feit katte. Teksten er poetisk og samtidig en presis skildring av å vokse opp med en far med rusproblemer. Det er en øm, usentimental tekst skrevet med dyp kjærlighet. Karenga er en ung dramatiker, men har funnet et scenespråk og en måte å skrive dialog på som er helt hans egen. Han har skrevet en sterk, egenartet og dypt personlig scenetekst, og viser at han eier det rette verktøyet for å skape nye fortellinger som strekker seg fra Tromsø og ut i kosmos.

Årets jury har bestått av:

Regiforbundet: Simone Thiis (juryleder) Norsk kritikerlag: Live Lundh Norsk teaterlederforum: Cliff Moustache Norske Dramaturger: Kristoffer Spender KHIO: Jesper Halle Skien kommune v/Teater Ibsen: Bo Anders Sundstedt