Åpent brev til Europas demokratiske institusjoner og ledere

I 2013 grunnla jeg ADO Theatre i Aserbajdsjan. Det var et uavhengig teater. Til slutt ble teatret systematisk stilnet. Jeg ble tvunget i eksil. Dette brevet handler ikke bare om teatret mitt. Det handler om endringene som begynner i tankene lenge før det skjer politiske endringer. Politiske endringer begynner ikke når makt skifter hender. De begynner mye tidligere, når folk begynner å tenke annerledes, stille andre spørsmål og se for seg en annen fremtid. Dette forstår autoritære systemer veldig godt. Det er derfor de frykter uavhengig journalistikk, satire, teater, litteratur og kunst. For disse tingene hjelper folk med å tenke. Når et uavhengig teater blir stilnet, mister samfunnet et av de stedene hvor det kan kjenne seg selv igjen. Når journalister blir fengslet, mister samfunnet deler av sin hukommelse. Når uavhengige stemmer forsvinner, mister samfunnet gradvis sin evne til å forestille seg en annen fremtid. Det er grunnen til at ødeleggelsen av uavhengige møteplasser for kultur og samfunnsliv aldri er et internt anliggende. Det former hvordan et helt samfunn tenker, husker og forestiller seg sin fremtid. I dag er hundrevis av politiske fanger i fengsel i Aserbajdsjan. Uavhengig journalistikk er kriminalisert. Frykt er blitt en del av hverdagens samfunnsliv. I Europa snakkes det ofte om sikkerhet, stabilitet og strategiske samarbeid. Men ingen varige samarbeid kan bli bygget ved å se en annen vei mens et helt samfunn blir fratatt sin selvstendige stemme. Over hele verden har mennesker sett til Europa, ikke fordi Europa har hevdet å være perfekt, men fordi det har vært hevdet at menneskers verdighet aldri skal være avhengig av politisk formålstjenlighet. Denne påvirkningen kommer av en enkel, men kraftig tro på at menneskelig verdighet aldri er et anliggende for praktisk politikk, at ytringsfriheten er betingelsesløs, og at makt må ha moralske begrensninger. Disse prinsippene er ikke Europas svakhet. De er kilden til Europas troverdighet. Dersom de skal forhandles om, risikerer Europa å miste noe som er større enn en hvilken som helst politisk eller økonomisk avtale. Historien husker avtaler. Men den husker også hvem som forble tro prinsippene da det gjaldt. En demokratisk fremtid begynner med friheten til å tenke. Oversatt fra engelsk av Julie Rongved Amundsen