Red Oslo nye, og la hele byens bevægende teater fortsat være levende!

Dette er ikke første gangen Oslo Nye Teater har økonomiske vanskeligheter. Nå trengs det en politikk som sikrer dem i fremtiden.

Scenekunstner Katja Brita Lindeberg har skrevet et innlegg om gjestespill og turneer som ikke lenger lønner seg.

I MomA av Goksøyr og Martens spilles det ut en lang smertefull rekke av misforståelser med en nesten thrilleraktig kvalitet.

Norsk tidsskriftforening melder i en pressemelding at Norsk Shakespearetidsskrift er kåret til Årets tidsskrift 2024. Scenekunst.no gratulerer!

Trøndelag Teaters iscenesettelse av De utålmodige av hjertet har blitt en intim og stram forestilling med flere glimt av humor.

Fem dramatikere er tilsatt som husdramatikere på Dramatikkens hus fra 15. september.

Oslo Nye Teater må kutte ytterligere ti årsverk i 2024-2025. Det melder teatret i en pressemelding.

Heddaprisen utvider med nye priskategorier og inkluderer utøvere innen dans og musikkteater for prisutdelingen 2024. Det melder NTO i en pressemelding.

I Panser blir rumpehullet en subversiv agent, noe som er både bra og dårlig.

Edward Albees klassiker Hvem er redd for Virginia Woolf? er godt spilt og vel verdt å få med seg, men scenerommet hindrer forestillingen fra å bli en fulltreffer.

Alle mine sønner ved Nationaltheatret tar teksten alvorlig, men hadde trengt en strammere spenningskurve.

Oslo-filharmoniens «Trillekonsert» sikter først og fremst på foreldrene, men treffer barna best.

Persistent Disequilibrium er en audiovisuell meditasjon om endring. Forestillingen maner frem en eksistensiell stemning, men noen justeringer burde vært gjort i møte med publikum.

E16 Dødsvegen er en revy med mye scenisk overskudd, men de store overraskelsene uteblir

Store forventninger innfris når Kjersti Horn setter opp Jon Fosses Einkvan – en intens utforskning av spenningen mellom nærvær og fravær.

Selv om det voldsomme uteble, gav Mäkelä og Oslo-filharmonien plass til klanglig utfoldelse i Sjostakovitsjs krigssymfoni, med et solid grep om formen.

Noe går tapt på veien når Dødsdansen ved Den Nationale Scene maksimerer stykkets komiske potensial.

La oss i dag stå sammen for å skape en verden der også dansekunstnere får den anerkjennelsen de fortjener og der kunstnerisk kvalitet og rettferdig lønn blir sett på som to sider av samme sak.

Festivalen «Only Connect», i regi av nyMusikk, viser med sober bevegelse noe av det som rører seg i dagens samtidsmusikk.

I tjue år har Multiplié dansefestival jobbet for å gjøre dansefeltet mer inkluderende. Festivalen lykkes på mange måter, men må passe seg for ikke å støte bort publikum.

Tigerstadsteatrets forestilling Dragen er godt teater for barn, men originalmaterialet står litt i veien for en virkelig god fortelling.

Hva om livet bare er et dataspill som kan omstartes et uendelig antall ganger?

Nationaltheatrets oppsetning av Og verden forsvinner med meg er blitt en statisk oppringning fra graven.

Stormen – Forteljinga om Miranda og Ferdinand viser Operaens barnekor fra sin aller beste side, men dramaturgien i verket kunne med fordel vært strammere.

Skuespiller Kyrre Hellum og kunstner Vibeke Harper har samlet inn lys- og lydutstyr til The Freedom Theatre i Jenin på Vestbredden. I morgen laster de utstyret om bord et frakteskip i Oslo.

På Dramatikerforbundets årsmøte på lørdag ble solidaritetsstipendet for 2024 tildelt den palestinske dramatikeren Ali Abu Yassin. Det melder Dramatikerforbundet i en pressemelding.

Nils Henrik Asheim, Tine Surel Lange og Jan Erik Mikalsen hedret med hver sin pris for Årets verk 2023. Det melder Norsk Komponistforening i en pressemelding.

Lørdag 13. april ble Scenekunst.nos fagredaktør Hilde Halvorsrød valgt som ny styreleder i Norsk kritikerlag.

Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris (tidligere Olav Dalgards kritikarpris) går i år til Karen Frøsland Nystøyl. Det melder Norsk kritikerlag i en pressemelding.

Gjennom å skape sine egne kunstneriske rammer har Der det finst fuglar på Trøndelag Teater blitt en vellykket iscenesettelse av romanen den er basert på.

Ghosting er en både nær og fjern reise i dødsangst og dødslengsel.

Når regissør Maria Drangeid lager teater av Lars von Triers Melancholia, går hun langt i forsøket på å frigjøre seg fra originalmaterialet, men det er uklart hva hun vil med prosjektet.

En velspilt Ring-syklus i Berlin utforsker menneskesinnets irrganger.

Maritea Dæhlins Sleep Locks the Bones er en iscenesettelse av tilstanden mellom søvn og våkenhet som reflekterer over søvnens betydning.