Årets høydepunkter: Emil Bernhardt

Oslo-filharmonien, dirigent Klaus Mäkelä og fiolinsolist Janine Jansen

Oslo Konserthus, torsdag 12. oktober Verk av Lars Petter Hagen, Jean Sibelius og Richard Strauss

Nærmest med koffertene ventende i avgangshallen, presenterte Oslo-filharmonien og sjefdirigent Klaus Mäkelä denne kvelden smakebiter på det som skulle bli programmet for orkesterets store Asia-turné høsten 2023. Programmet var tradisjonelt satt sammen – med norsk samtidsverk, ikonisk solo-konsert og heftig symfonisk dikt etter pause – men langt fra ordinært fremført. Jeg har gjennom tiden med Mäkelä, med en viss uro, observert en tiltagende desperasjon på dirigentpulten. Men denne kvelden, også i samspill med en agitert, men ikke desto mindre overbevisende Janine Jansen som solist i Sibelius’ fiolinkonsert, viste han at han også har andre sider. Orkesteret virket på sin side å ville yte sitt beste under sin unge sjef, og ikke minst i Richard Strauss’ både blendende virtuose og hyperraffinerte orkesterverk Ein Heldenleben, slo det gnister fra alle kanter. Lars Petter Hagens Kunstnerens fortvilelse foran de antikke fragmenters storhet er et både stort og lite samtidsverk som med elegant og uutgrunnelig ironi faktisk lykkes med å treffe bredt.

Rosendal kammermusikkfestival

Kunstnerisk leder: Leif Ove Andsnes, årets tema: Johannes Brahms Baroniet Rosendal, 10.–13. august, 2023

Pianisten Leif Ove Andsnes, som utvilsomt er en av våre mest profilerte og ettertraktede klassiske utøvere, har gjennom de siste syv årene etablert kammermusikkfestivalen i vakre Rosendal som en av de viktigste begivenhetene på klassiskfeltet i Norge. Festivalen er preget av grundig og intelligent programmering som på en sjelden måte utdyper musikken og dens kontekst. Helheten sikres også ved at Andsnes samler verdenseliten av musikere, og når det musikalske programmet i tillegg suppleres med foredrag som skaper bakgrunn og perspektiv, er det duket for en formidabel musikkfest i kammerformat. Årets festival var muligens noe mer ujevn enn tidligere utgaver. På den annen side rommet den også en dynamikk som på en særegen måte fikk antydet den saktmodige forvandlingskraften hos årets komponistprofil, den tyske romantikeren Johannes Brahms. Og selv om festivalen kan sies å dyrke det klassiske standardrepertoaret, er det heller ikke fritt for at Andsnes åpner ørene også for nyere uttrykk. Selv mener jeg at han har mer å gå på her, uten at det på noen måte forringer kvaliteten på det som faktisk presenteres fra podiet i den imponerende Riddersalen. 

Ludwig van Beethoven: Missa solemnis, op. 123

Ensemble Allegria, Oslo Kammerakademi og Det norske solistkor, Grete Pedersen, dirigent Universitetets aula, fredag 10. mars Oslo-filharmonien og Oslo Filharmoniske Kor, Klaus Mäkelä, dirigent Oslo Konserthus, torsdag 30. mars

Enkelte verk i den klassiske tradisjonen er store og viktige, men samtidig på et vis merkelig ukjente. De tilhører ikke standardrepertoaret, og blir sjelden fremført, likevel er de der som referanser. Beethovens store Missa solemnis, for solister, stort orkester og kor, er et slikt verk. Om man stusser ved det gjentatte snakket om Beethovens foranskutte musikalske modernitet, kanskje fordi verkene i dag er velkjente og lyttervanen trent, bør man låne øre til denne messen. Her åpner det gåtefulle seg, til dels storslagent, men like mye i lavmælte, tidvis nesten uproporsjonale detaljer. Våren 2023 ble verket fremført hele to ganger i Oslo, på måter som på hver sitt vis, om enn heller indirekte, antydet det fremmede og ugripbare ved denne musikken. Mens samarbeidet mellom Ensemble Allegria, Oslo Kammerakademi og Det norske solistkor resulterte i en sanglig overbevisende versjon i bearbeidet kammerformat, fikk vi med Oslo-filharmonien og Oslo Filharmoniske kor et eksempel på det grandiose som liksom vokser ut over seg selv og nærmest forsvinner i sin egen storhet. Men nettopp slik er dette verket: Det kan antyde en prangende positur, som hvis den tas for bokstavelig samtidig sluker eller blender for musikkens fremmede egenart.