Scenekunst.no har bedt kritikerne som har skrevet mest for Scenekunst i 2025 om å trekke frem sine høydepunkter fra året som har gått. I dag deler vi høydepunktene til Eline Bjerkan.

I denne live-episoden av Scenesamtaler diskuteres det om kritikken og markedsføringen er på kollisjonskurs.

Showbox 2025 treffer både seks måneder gamle babyer og nesten voksne 16-åringer med grundig gjennomarbeidet scenekunst.

Agder Nye Teater bygger et finstemt scenisk landskap i iscenesettelsen av Av måneskinn gror det ingenting.

Den aller første Maj Sønstevold-prisen går til fagmiljøene og redaksjonene bak nisjeprogrammene NRK legger ned.

Mange gjennomførte grep gjør at Mitt liv som hund lykkes godt som teater. Likevel er det som om originaltekstens tidshorisont holder forestillingen litt tilbake.

Årets Meteor er en festival som leter og famler i sitt forsøk på både å finne en ny fremtid og videreføre det som har vært.

Siv Misund blåser nytt liv i glemt repertoar og setter komponister med afrikanske røtter på agendaen.

Feil Teater og Elvekompaniet forsøker å få publikum hekta på teater, men når ikke sine egne ambisjoner, og argumentet deres når ikke frem.

Oslo Sound-Puppetry Labs tverrfaglige eksperimenter virker lovende, på tross av noen tekniske blemmer og tapte muligheter.

I en pressemelding i dag skriver styret i Carte Blanche at de er glade for å kunngjøre at Mia Habib er ansatt som teatersjef i åremålsperioden 2027-2031.

Hålogaland Teater melder i dag at de er svært fornøyde med å gjøre kjent at Morten Kjerstad har takket ja til å bli ny teatersjef på Hålogaland Teater.

I en pressemelding i dag kunngjør styret på Black Box teater at de har ansatt Jon Refsdal Moe som ny teatersjef i åremålsperioden 2026-2030.

Det er 44 søkere på stillingen som teatersjef for Carte Blanche.

Oslo Sound-Puppetry Labs tverrfaglige eksperimenter virker lovende, på tross av noen tekniske blemmer og tapte muligheter.

Anna Ladegaard har laget teater om forholdet til sin alkoholiserte mor. Det er blitt empativekkende, men motstandsløst teater.

Marthas hus har et spennende formspråk, men lander ikke som selvstendig verk.

Han andre folkeliggjør filosofisk tankegods om kjærlighet i en litt blek iscenesettelse.

Geir Hytten famler mellom det konkrete og det abstrakte, tydelige og overtydelige i Whiteout.

I denne epsoden av Skuespillerpodden snakker skuespiller og pedagog Morten Espeland om skuespillermetoder ved Teaterhøgskolen på KHIO.

Gjenstand og fortvilelse byr på et grundig gjennomarbeidet bevegelsesmateriale og stemningsfullt lydlandskap, men den noe borgerlige tematikken kan ha utspilt sin rolle.

Den utrulege historia om den kjempestore pæra klarer ikke utnytte mulighetene i musikalformatet.

Ny musikk gir gjenklang og det kjente blir som nytt når KORK spiller Byström, Brahms og Borgstrøm.

Konsertprosjektet Tom Sandberg Uncaged skapte nye og virkningsfulle rom for lytting og musikkopplevelser – og kunne gått enda mye lenger.

Når Nationaltheateret forsøker seg på Sagaen om Isfolket er viljen stor, og resultatet sørgelig smått.

Tigerstadsteatrets Romeo & Julie er tidvis litt rotete, men fanger publikums oppmerksomhet.

Nasjonaloperaens setter opp en 13 år gammel innleid produksjon av Tryllefløyten. Det er vanskelig å få øye på noen gode grunner til det.

I Juleoratoriet er det musikken som redder forestillingen fra å drukne i flommen av karakterer og scener som kommer og går.

I Brørne Løvehjarte på Teater Vestland er teatret og skuespillerne nydelig til stede.

Text and Image av Nicola Gunn er kompromissløs, nerdete og puritansk i uttrykket, og den har mye på hjertet.

Lasse Lillengs regidebut viser kjærlighet til teaterformen – i en forestilling med litt for mange gode ideer.

Det er fremdeles uutnyttet potensial i Anna Bergs komposisjon for orkester, men Nuances of Water er et nydelig, kreativt og dyptloddende verk.

Dirigent Eva Ollikainen fremstod som en modig fortolker av både ny og gammel musikk i møte med Oslo-filharmonien.

Poing og NyNorsk Messingkvintett forente krefter i Gamle Aker kirke og fremførte en nesten fullkommen konsert.

Hettegensere, sponplater og spak sang preger Pelléas et Mélisande ved Bergen Nasjonale Opera.