ABSOLUTT GJERRIG: Harpagon(Leif Arne Sanden), Frosine(Anne-Sophie Erichsen)(f.v.)og Mariane(Anne Storberget) vikler seg inn i spillet til den gjerrige.
FOTO: ASTRID BORCHGREVINK LUND)
"Penga eller jenta, hva skal jeg gjøre, Petter?", er hovedpersonens kjernespørsmål til seg selv, publikum og byens store utbygger.
Språket renner over
I et gammelt handelshus bygget av en franskmann der Porsgrunnselven svinger, har Grenland Friteater ved regissør Lars Vik, laget en moderne og fargerik versjon av Molieres komedie fra 1668. Språket renner over av dialekter, uttrykk og ordspill, og er i seg selv en ironi på barokkens pompøsitet og oppsvulmethet.
Gjerrig og gniten
Hele bakgården på Kafe K benyttes. Skuespillerne springer blant publikum, opp trapper og henger ut over balkonger med utskåret rekkverk. Harpagon er så gjerrig og gniten, mest opptatt av pengene på kistebunnen. "Den fattige savner mye, men den gjerrige savner alt", er gjennomgangstema i forestillingen, og alle de involverte har forskjellige motiver og en hang til gjerrighet på både følelser, sannhet og penger.
Napper og drar
Vik har fått til en dobbelbunnet forestilling med snert og gjøgleri, perkusjon, jazz og abbasnutter. Kjersti Posti Høglis både energiske og følsomme bruk av håndvifte gjør Harpagons datter, Elise, til et ikonisk symbol på uskyld. Geddy Aniksdal som tjeneren Frikk kommer med innsmett og uttrykk, napper og drar i publikum så hun blir både narr og lim på samme tid.
Sølvrev-kapitalisten
Det er sjuende kveld med fullt hus i en liten industriby med en nedlagt porselensfabrikk og stadig tommere butikklokaler. Det er kvelden før åpningen av PIT 2012, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival. Et middelaldrende publikum ler til skuespillerne, tar hånden til munnen og humrer ekstra når sølvrev-kapitalisten i finalen vrir seg på den dårlige klappstolen og til slutt velger penga.
Harpagon lover ekstraforestilling, uten rabatt.
SUFFLØR: Byens kapitalist, Petter Øygarden, stiller mer enn gjerne opp som sufflør under forestillingen. Han velger så klart pengene. Etter forestillingen innrømmet han likevel noe annet.
(MOBILFOTO: ASTRID BORCHGREVINK LUND)
Harpagons noe mangelfulle ordliste:
Brandbukk – meir enn alminneleg lysten fyr i nær slekt med resten av dyreriket – ofte frå Bø
Kjerringslintre – syltynn og sylkvass type av hokjønn
Flaggstangfrø – meir enn alminneleg langstrekt avkom
Streptokokk – kjøkkenhjelpar med endå dårlegare hygiene enn vanleg i Grenland
Pengeslumsar – levemann og sjarlatan, vanlegvis bankmann frå Drangedal
Hespetre – eig. garnvinde, bruka om vanskelege kvinnfolk seint på fredagskveld
Gjerringknark – framsynt og forstandig kar, gjerne frå Vest-Telemark
Kon (el. dekånn) – ikkje meg, ikkje deg, men begge to sammen
Kons (el. dekånns) – som i pæningan kons – ikkje dine pengar, men mine og dine, altså i praksis mine, dvs. Harpagons
Sjav – det beste eg veit om, finn eg på sjav, javel din stomper: sjølv
Her kan du Vardens og Dagbladets anmeldelser av stykket.
