-Vi skal være attraktive for aktører og publikum

I april 2021 skal den nåværende kulturhussjefen på Bærum Kulturhus, Morten Walderhaug, gå av med pensjon etter å ha hatt stillingen siden 2008. I Walderhaugs tid er kulturhuset blitt en sentral visningsarena for samtidsdans i Norge. Nylig ble Bærum Kulturhus – Dans i Sørøst-Norge flyttet inn på statsbudsjettet som ett av syv regionale kompetansesentre for dans, og fra før av har de et tett samarbeid med Nagelhus Schia Productions som mottar fast støtte fra Viken fylkeskommune og Bærum kommune. Nylig ble det klart at Walderhaugs etterfølger blir Kai Gustavsen. Han har tidligere vært festivalsjef for Kongsberg jazzfestival og kommer til Bærum Kulturhus fra stillingen som seniorrådgiver i avdeling for kunst og kultur i Viken fylkeskommune. Vi har snakket med den nye kulturhussjefen om stillingen som venter ham til våren og om huset han skal lede.

Hvorfor har du lyst til å bli kulturhussjef på Bærum Kulturhus?

Bærum kulturhus er et av de sterkeste merkenavnene i norsk kultur og det vil jeg gjerne være en del av. Jeg synes at den jobben som gjøres der er forbilledlig når det kommer til hvordan et kulturhus bør være. Rundt om i landet ser vi stor grad at kulturhus sitter og venter på at noen skal leie seg inn hos dem, men her har vi et aktivt produserende hus, og sånn burde i større grad norsk kultur vært bygget opp. Så det å få være en del av det er en hovedmotivasjon.

Du har tidligere vært festivalsjef for Kongsberg Jazzfestival. Hva blir de største forskjellene?

Det er veldig mange forskjeller. For det første er jo Kongsberg Jazzfestival hovedsakelig konsentrert rundt musikk og én spesifikk del av musikkfeltet. Det er et stort frivillig apparat og veldig mye er knyttet til egeninntekter i sponsorater og så videre. Det er forskjellig, men samtidig ser jeg at det er mye likt. Både Kongsberg Jazzfestival og Bærum Kulturhus jobber med nasjonalt og internasjonalt omdømme, og de skal være attraktive for publikum og utøvere. Begge steder skal vi jobbe med forestillinger eller konserter som styrker en internasjonal posisjon, være kunstnerisk ledende og ha profesjonalitet i organisasjonen. Vi skal bygge relasjoner mellom institusjonen og morgendagens utøvere. Det er mange like ting selv om det er forskjellig. Så er det sånn at selv om jeg har jobbet i åtte år i en jazzfestival, så har jeg har bakgrunn fra Drammens Teater og som produsent for kommersiell scenekunst. Jeg føler meg ikke helt hjemme på dansen, men jeg føler at jeg allikevel har et sterkt åndsfellesskap med miljøet.

Hva mener du er Bærum Kulturhus sin viktigste oppgave?

Da tror jeg nesten du kan se på en Maslows behovspyramide for kulturlivet. Helt på toppen av pyramiden finner man kanskje selve samfunnsoppdraget, og samfunnsoppdraget for Bærum vil være å være en viktig medspiller for kulturlivet i Bærum. Nedover i pyramiden kan man tenke visjon, misjon og ulike satsninger. Helt i bunn finner vi selve verdigrunnlaget. Der kan vi se det som er mening og idé, og den ideen tror jeg ikke er forskjellig fra andre aktører i kulturlivet. Mange kulturprodusenter har en visjon om å by på landets beste kulturopplevelser. Det var visjonen min i Kongsberg Jazzfestival, da ville jeg at vi skulle tilby landets beste jazzopplevelser, i Bærum kan du bytte ut jazz med kultur, men vi skal by på det beste. Og da tenker jeg at vi skal jobbe innenfor alt fra det nyskapende til tradisjonsbærende og det folkelige. Vi skal også ha en sterk posisjon i kulturlivet i lokalt og for semiprofesjonelle, amatører og publikum.

Hvordan vil publikum merke at det er du som er kulturhussjef?

Jeg ønsker å jobbe sammen med en sterk organisasjon. Min idé er alltid å jobbe gjennom en god organisasjon, og da tenker jeg særlig at produsentene vil ha en sentral posisjon. Produsentene skal få levd ut sin kunstneriske kompetanse. Derfor kommer jeg til å jobbe tett med produsentene, men sånn at de får tydeliggjort sin kunstneriske profil, det er tross alt det vi skal selge. Jeg kommer til å fortsette å jobbe med fortetting. Fulle hus, det er det alle ønsker seg. Så kanskje har jeg et utviklet kommersielt gen, det vil kanskje komme frem. For 10-15 år siden var det en stor motsetning mellom det finkulturelle og det kommersielle, men jeg vil heller snu det og si at det finkulturelle er avhengig av det kommersielle og vice versa. Innholdet blir tomt hvis du utelukkende jobber med det kommersielle, men det kommersielle er med på å vende seg mot publikum og få publikum inn. Det finnes ikke noe mer nitrist enn å ta til takke med at det kommer 15 personer på en konsert det kunne kommet 50 på.

Hvordan blir dansefremtiden nå som Bærum Kulturhus som et av syv regionale senter for dansekunst er på statsbudsjettet?

Det er litt tidlig å si, men hvis du ser til Viken fylke nå, så er det er viktig og interessant at de ulike områdene i Viken finner sine identiteter. Kongsberg er jazz, Bærum er dans. Én ting er det som er på statsbudsjettet, men i tillegg bruker Viken fylkeskommune seks millioner kroner på dans i Bærum. Der for eksempel Nagelhus Schia Productions og Dansefot får midler. Samlet gir dette et stort fortrinn – og det er klart at vi må jobbe sammen.

Har du et manifest for Bærum og kulturhuset?

Det er min visjon å by på Norges beste kulturopplevelser. Og det innebærer høy deltakelse og egenaktivitet som er preget av kvalitet, profesjonalitet, innovasjon og mangfold. Så tenker jeg at vi skal satse på en sterk programprofil. Vi må ikke glemme at vi også skal ha en sterk posisjon lokalmiljøet i tillegg til godt nasjonalt og internasjonalt omdømme og sikre at folk får den gode kulturopplevelsen når de kommer til huset. Vi må være inkluderende, jeg har et stort hjerte for sosialt entreprenørskap, og vi må samarbeide med næringslivet og ande kulturaktører. Vi skal holde oss innenfor bærekraftsmålene og gjøre det som er av relevans for oss, og vi skal for eksempel jobbe for god kjønnsbalanse i all programmering.