Teater er demokrati

I dag ble det kjent at bilen til justisminister Tor Mikkel Wara ble påtent i natt. Dette er femte gang justisministeren og familien hans opplever at noen oppsøker huset deres og utfører hærverk eller truer dem. Det må være helt forferdelig. Ingen i Norge er tjent med at politikere skal oppleve at jobben kommer med trusler og hærverk. Det er en fare for demokratiet at politikere må leve under streng bevoktning, og at det skal oppleves som farlig å ha en slik jobb. Vi må kunne leve i et samfunn der vi har tillit til våre medborgere til tross for at vi er politisk uenige. Som demokratiske medborgere må vi bruke mulighetene vi har for å argumentere mot politikken som føres hvis vi er uenige.

Demokratiet trenger kunst For å kunne leve i et demokrati trenger vi at det gis rom for ytringer. Både kunstneriske ytringer og meningsytringer er nødvendige for at demokratiet skal fungere. I Aftenposten i dag skriver tidligere sjefredaktør Harald Stanghelle at Black Box teater ”krysset en farlig grense” da de viste bilder av justisministerens hjem i forbindelse med forestillingen Ways of seeing. Black Box teater programmerte forestillingen, de produserte den ikke, men hverken de eller produsentene og kunstnerne har tråkket over noen grense når de har laget en forestilling som tar opp sentrale problemstillinger i vårt samfunn. Fra scenen presenterte de problemstillinger som er av de mest debatterte i vår tid. Det skulle bare mangle at også kunsten tar innover seg samfunnsmessige problemer, og gjør som Georg Brandes ville at litteraturen skulle gjøre på slutten av 1800-tallet: ”setter problemer under debatt”.

Hvis Black Box teater, eller andre visningssteder for kunst, skulle drive sensur av de kunstneriske uttrykkene kunstnere som er invitert lager, ville vi hatt et demokratisk problem. Det er interessant å legge merke til at Aftenposten, som illustrasjon til kommentaren av Stanghelle, viser et bilde av inngangspartiet til Tor Mikkel Wara. Det er et bilde som utleverer hjemmet til justisministeren omtrent like mye som bildene som ble vist i Ways of Seeing gjorde. Å vise huset i journalistisk praksis er ikke mer berettiget enn å vise det i scenisk praksis.

Det finnes en teoretisk mulighet for at den eller de som utfører disse forferdelige handlingene mot Wara og hans familie har sett forestillingen, men den er blitt vist totalt ni ganger med begrenset publikumskapasitet. Det finnes derfor en større sjanse for at gjerningspersonen(e) har fått med seg debatten i etterkant. Tråkket de som deltok i debatten i etterkant over noen farlige grenser? Vi må kunne ha en debatt- og ytringskultur der det å uttrykke meninger i kunst er like selvsagt som å ha en debattkultur i mediene. Demokratiet trenger ytringer. Demokratiet trenger kunst. Det vi ikke trenger er trusler og terror.

Teater er demokratisk Når man snakker om teatrets opphav er det ikke uvanlig å se til den greske antikken. Når vi gjør det oppleves det ikke som tilfeldig at teatrets begynnelse hang sammen med demokratiets fødsel. Vi skal ikke romantisere for mye, det var ikke likhet for loven eller demokrati slik vi tenker på det i dag, men det er en fin parallell. Teater henger sammen med muligheten til å kunne ytre seg. I autoritære regimer har det vært lagt strenge påbud og forbud for hva teater skal være. I Norge i dag skal kunsten ha gode vilkår, og teatret som form kan bidra til den offentlige diskursen. Teater er offentlighet, teater er menneskemøter.

I antikkens Hellas møttes man på torget for å utøve demokratiet. I dag har vi heldigvis litt mer egnede former, men menneskemøtene er fremdeles viktige. Vi ser i de hatefulle ytringene som spres gjennom kommentarfelt og sosiale medier at det ikke alltid er hensiktsmessig å sitte alene foran en skjerm. Der debatter online kan være én arena for demokratisk utveksling av meninger, er det også helt sentralt at vi fortsetter å ha menneskemøter. Teater er et sted hvor mennesker kan møtes, og hvor disse møtene er en del av kunstopplevelsen. Teater er demokratisk i sin natur, og å legge føringer for hva teater kan inneholde vil være det motsatte.

Jeg har stor sympati med Wara og familien hans i denne saken, og jeg er enig med Stanghelle om at det er et mysterium som må løses. Jeg håper det løses raskt.