- Nå må vi slutte å gjøre oss mindre enn vi er!

Det er teatersjef Catrine Telles uttalelser i forbindelse med nyheten om Riksteatrets og Oslo Nye Teaters nysatsing på figurteater som får Alfsen til å reagere.

– Det er veldig viktig å bevare figurteater i Norge, for det er faktisk utdøende og det er selvfølgelig veldig alvorlig. Miljøet er spredt, og det er viktig å få samlet kreftene, sa Telle i forbindelse med at Riksteatret og Oslo Nye Teater søker om ekstra midler neste år for å gi figurteateret i Norge et løft.

Alfsen, som selv er figurteaterskuespiller, oppsummerer i et innlegg her på scenekunst situasjonen og konkluderer med at det slett ikke står så ille til som Catrine Telle skal ha det til:

– Nå må vi slutte å gjøre oss mindre enn vi er, skriver han. – Det er kjempefint at Riksteatret og Oslo Nye Teater ønsker å gjøre en storsatsing på figurteater, og jeg gleder meg veldig til å se ”Dickie Dick Dickens” som figurteater. Imidlertid blir jeg frustrert når det hevdes at norsk figurteater ligger for døden.

Synlig

Saken er at figurteatret aldri har vært spesielt synlig innenfor kunstinstitusjonen. Men det er ikke det samme som at det ikke finnes. Da jeg var dukketeaterstudent på Riksteatret på 1970-tallet lærte jeg at dukketeatret kom til Norge med Agnar Mykle i 1948. Anne Helgesen har i sin doktoravhandling påvist at dette er helt feil. Figurteater er en del av norsk folkekultur, og har røtter tilbake til før vikingtiden. Det er bare ingen som har tatt seg bryet med å skrive denne delen av kulturhistorien før Anne startet sin forskning. Profesjonelle dukkespillere turnerte i Norge i alle fall fra 1700-tallet, og da Bokken Lasson startet Chat Noir, var skyggeteater et viktig innslag.

Catrine Telle er selv sjef for det teatret hvor figurteatret først ble tatt inn i den institusjonelle varmen i Norge. Oslo Nye Teater Dukketeatret fører sine tradisjoner tilbake til Agnar Mykle. Riksteatrets Dukketeater ble startet i 1975 (selv ble jeg tatt opp som elev der i februar 1977). Siden dette har Agder Teater og Hordaland Teater gjort satsinger på figurteater. Figurteatret i Nordland feirer 20 år i august, og det er en svært livskraftig institusjon som har gjort seg sterkt bemerket internasjonalt som nå er gjennom ten-årene. I Ålesund har Teatret Vårt nettopp etablert sin avdeling ”Barneteatret Vårt” som skal satse spesielt på figurteater. Det som tidligere var Akademi for figurteater i Fredrikstad, heter nå Akademi for Scenekunst, og har dessverre sluttet å undervise i dukketeater. Imidlertid er mange av akademiets tidligere studenter i gang med spennende kunstnerskap basert på figurteater. Et eksempel på dette er gruppen Katami fra Andøya. På høyskolen i Oslo har de nylig etablert et årskurs i figurteater.

Det frie feltet

I det frie feltet finnes en rekke grupper som arbeider med figurteater, og disse har vist seg å være spesielt livskraftige! Musidra Teater feirer 40-års jubileum til høsten og produserer fortsatt figurteaterforestillinger. Baldrian og Musa i Kristiansand har holdt på nesten like lenge. Mange husker Petrusjka Teater fra Trondheim med stor glede, og Trondheimsgruppene Teater Fusentast, Cirka Teater og Teater Visuell har også gjort seg bemerket med forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet og stabil produksjon over mange tiår. I Bergen driver Dukkenikkerne i faste lokaler, og Kattas Figurteaterensemble har faste lokaler i Tønsberg og finansiering over statsbudsjettet. Min egen gruppe Levende Dukker feirer 25-års jubileum i 2012, og vi har de siste årene turnert mye for Rikskonsertene. Den norsk-amerikanske gruppen Wakka-Wakka har gjort seg sterkt bemerket med figurteaterkunst på internasjonalt toppnivå de senere årene.

Det stemmer ikke at figurteatermiljøet er spredt. Vi er organisert i UNIMA-Norge som er det nasjonale senteret av den internasjonale foreningen for figurteater. Foreningen utgir tidsskriftet ”Ånd i hanske” fire ganger i året, og dette er i dag landets eldste teatertidsskrift. I tillegg arrangerer vi festivalen ”Fri figur” (i samarbeid med Oslo Nye Teater, faktisk …) hvert annet år.

Spennende utvikling

Jeg sitter i eksekutivkomiteen for den internasjonale figurteaterforeningen UNIMA, og registrerer der at man i utlandet har lagt merke til den spennende utviklingen som skjer i Nordisk figurteater.

Jeg kan altså ikke forstå annet enn at ryktet om vår død er sterkt overdrevet!

Jeg er likevel enig med Catrine Telle i at det er viktig å få samlet kreftene – og ikke minst å få gjenetablert en kunstutdanning i figurteater. Det er et viktig initiativ som nå tas av Riksteatret og Oslo Nye Teater. Vi starter imidlertid ikke fra scratch: Det er lange tradisjoner og mye ekspertise å bygge videre på!