Minneord for Patrick Maire

Patrick med hodet fullt av ideer og bilder. Patrick med macŽen stappfull av halvferdige produksjoner, familiebilder, scenebilder, teaterdukker og nye dataprogrammer som skulle utforskes. Patrick med sitt lange flagrende hår, med den sorte skinnfrakken, med de røde skoene. Patrick som alltid var i bevegelse. Plutselig er han ikke her lenger. Det skjedde så uventet.

Patrick var født i Ardennene i Nord-Frankrike. Der ble han også utdannet til figurspiller, dukkemaker og scenograf ved Institut des Arts de la Marionnette i CharlesVilles-Mezières. Han fortsatte ved skolen som lærer i scenografi og dukkemaking.

En av hans elever het Siw Øvsthus og kom fra Norge, og kjærligheten trakk Patrick til Bergen. Siw og Patrick skapte den shamanistiske figurteaterproduksjonen Teiamiuk i 1994.

Norsk figurteatermiljø hadde blitt en spirituell og visuell kunstner rikere, Hordaland Teaters daværende sjef, Anne Gullestad så det. Hun sørget for å ansette Patrick i sitt ensemble. I 1995 var han både scenografi-assistent og figurspiller på Hordaland Teaters storsatsning Sunniva og Viking Ravn.

Det var god bruk for Patricks allsidighet på Hordaland Teater. Han kunne være scenograf, figurspiller og scenearbeider. Han kunne spille i det norskeste av det norske repertoaret, både i Karius og Baktus og i Vesletuss (i sistenevnte trakk han i en fjøsnisses tråder).

Men hans hjerte lå nok nærmere en europeiske bildekunsttradisjonen innenfor teater. I 1998 var han scenograf og kostymedesigner på forestillingen Gutten og gullfuglen. Der pakket han skuespillerne inn i Bauhaus-inspirerte kostymer og masker.

I samarbeid med den rumenske instruktøren Irina Niculescu og Marionnettes de Genève skapte han scenografi og marionetter til Les Belles Passions electriques (1994), Les Maitres de la Foret (1996) og Le Buisson Ardent (1998).

Etter tiden på Hordaland Teater orienterte Patrick seg mot den frie scenekunsten. Han var marionettspiller i den nordiske filmen Strings, et arbeid han var svært inspirert av, og hvor han selv tydelig hadde inspirert både spillere, scenograf og instruktør langt ut over det han var betalt for.

Slik var Patrick i arbeidet med Katta i Sekkens forestilling Ariel også. Han ble engasjert for å skape dukker og scenografi, men han fortsatte som tekniker og ble med på videreutviklingen av forestillingen. Ariel representerte et nytt kunstnerisk gjennombrudd for Patrick. Oppdragene sto plutselig i kø for ham.

Han tok nylig jobb som inspisient på Den nationale Scene, sin vane tro engasjerte han seg langt ut over inspisientstillingens snevre rammer. Han arbeidet med flere store prosjekter i det frie teaterfeltet akkurat nå. Han hadde et oppdrag for Figurteatret i Nordland, og han skulle være scenograf, figurmaker og spiller i en samproduksjon mellom den svenske gruppa Teatermaskinen og figurteatret Katta i Sekken.

Patrick Maire var i en periode styremedlem i UNIMA Norge, og han var med i Ånd i hanskes redaksjon. Han skapte en lang rekke av tidsskriftets omslag, han laget illustrasjoner, og utformet egne artikler om figurkonstruksjon.

Det er så mye vi ønsker at Patrick skulle fått lov til å skape. Det ble ikke sånn. Men Patrick rakk å skape mye, både mellom mennesker og for mennesker. Vi sitter igjen med takknemlighet for alt det vi har fått lov til å oppleve sammen med ham, for alt det han ga, for arbeidsfellesskapet som han preget.

Anne Helgesen