Leken overskuddsHamlet

”Rå, rocka og sexy”: Slik skal ifølge programmet instruktør Lars Vik ha definert den Hamlet han ønsket å lage. Jeg er ikke helt sikker på om det er de tre adjektivene jeg ville ha brukt for å beskrive den forestillingen Teater Ibsen for tiden viser på Husøy Verft utenfor Tønsberg. Jeg vil heller si at den er en frodig, lekende og lyslevende Hamlet, en i ordets beste mening folkelig oppsetning som med fart, overskudd og spilleglede forteller den kompliserte historien om prinsen av Danmarks sørgelige skjebne.

Enkel og spennende handling

Lars Vik har med stort hell lagt vekt på selve handlingen. Shakespeare er en suveren historieforteller, men hans intriger er ofte kompliserte – det er nok å minne om Richard III.

I Lars Viks versjon blir selve handlingen velsignet tydelig og klar. Han er ikke så opptatt av de filosofiske aspektene ved Hamlet, dette er ingen dypdeborende tolkning, og i Thomas Byes skikkelse er prins Hamlet ikke så melankolsk, handlingsvegrende og sammensatt som han gjerne fremstilles. Her er det faktisk svært lett å forstå hvorfor han reagerer som han gjør. Denne Hamlet er en meget ung mann som brått opplever at hele hans verden blir snudd opp ned: Hans far dør plutselig, og mindre enn to måneder senere gifter hans mor seg igjen med hans onkel som nå blir konge i Danmark.

Allerede før han møter Gjenferdet, er Hamlet fiendtlig innstilt overfor moren og onkelen, og når farens Gjenferd (Fredrik Rütter) forteller ham at han er blitt myrdet av sin bror, blir Hamlet fullstendig knust og forvirret. Likevel holder han hodet kaldt: Før han hevner sin far, må han bevise at Gjenferdet har snakket sant. Men hvordan skal han få Kongen til å tilstå? Det er først når skuespillertroppen kommer til hoffet, at han øyner en mulighet til å avsløre Kongen som brodermorder. Hans plan lykkes, og nå er Hamlet rede til å ta hevn.

Hamlet og Ofelia

Denne Hamlet er også langt mer erotisk forelsket i Ofelia enn det vanligvis fremstilles. Det er det meget god dekning for i teksten, der hennes bror Laertes advarer henne mot å gi etter for Hamlets kurtise – han vil jo aldri gifte seg med henne som ikke er av kongelig blod, og faren forbyr henne å ha mer med Hamlet å gjøre, og tvinger henne til å sende tilbake alle Hamlets brev og gaver.

Dermed står Hamlet enda mer alene, samtidig som han blir dypt skuffet over det han nok tolker som Ofelias svik. Shakespeare lar Ofelia gjenfortelle episoden der Hamlet brått kommer inn på hennes soveværelse, griper tak i håndleddet hennes, stirrer på henne uten ett ord, og styrter ut av rommet igjen.

Ved å la den utspille seg på scenen, vektlegger Lars Vik Hamlets bitterhet over det han oppfatter som Ofelias svik, samtidig som scenen kan tolkes dit hen at Hamlet svært gjerne skulle ha delt sin sorg og sin angst med Ofelia. Den blir også et riktig forvarsel om møtet mellom Hamlet og Ofelia, der han rasende oppfordrer henne til å gå i kloster, når han skjønner at hun har tillatt faren å lytte til deres samtale.

Hamlets forhold til Ofelia blir dermed en viktig del av handlingen, og selve Ofelia er også langt mer sammensatt, sensuell og jordnær enn hun ofte fremstilles: Det gir seg spesielt uttrykk i vanviddsscenen der Kjersti Posti Høgli langt fra er et kyskt og uskyldig blomsterbarn.

Utendødpunkter

Oppsetningen har et beundringsverdig tempo, og er helt uten dødpunkter. Den har også en fin rytme, og de mange presise, elegante og morsomme danseinnslagene – koreograferte av Un-Magritts Nordseth – danner en effektfull kontrast til den tragiske handlingen.

Profesjonelle dansere, amatører og andre medvirker sterkt til å skape en leken og visuelt imponerende Hamlet, og i sin overdådighet er Mona Irene Grimstads kostymer rett og slett en fryd for øyet. Med sine lett rocka rytmer kler Jørgen Munkebyes stiliserte musikk forestillingen. Hans Georg Andersens scenografi og Erik Septs Sandviks lysdesign utnytter det gamle verftet fullt ut, og med få, men effektive virkemidler flyttes handlingen elegant og overbevisende til stadig nye arenaer. Svært vellykket og stemningsskapende er den tunge porten som åpnes mot sjøen ved flere anledninger – når Ofelia dør, når hun gravlegges og sist men ikke minst, i sluttscenen når Fortinbras kommer – og så lukkes igjen med et brak.

Vekslende

Skuespillernes innsats er vekslende. Men merkelig nok – tatt i betraktning av at det er selveste Hamlet det dreier seg om – er det ikke så viktig. Det er sikkert ikke så lett å få svært ulike skuespillertradisjoner til å smelte sammen til en helhet: Joakim Dan Jørgensen (Kong Claudius) og Dronningen (Anne-Sophie Erichsen) har begge bakgrunn fra Grenland Friteater, deres fysiske uttrykk er ekspressivt og sterkt, men de har ikke samme håndlag med teksten.

Det blir spesielt tydelig fordi Sigmund Sæverud (Polonius og 1. graver) briljant og infamt vittig forener ordet og kroppspråket – hans Polonius er en fryd å følge. Også Duc Mai-The som Laertes har ordet i sin makt.

Det er svært unge skuespillere som her har fått ansvaret for Hamlet (Thomas Bye), Ofelia (Kjersti Posti Høgli) og Horatio (Jonatan Filip Johansen). Det kler forestillingen, og det gir deres tolkninger en sympatisk, ung spontan sjarm.

Teatermagi

Å spille Hamlet er en krevende oppgave for en helt ung mann, men Thomas Bye – som har helt riktig alder for rollen – kommer svært godt fra det, og får nettopp fram det sårbare ved prinsen, og hans ungdommelige veksling mellom skråsikkerhet og manglende tro på seg selv.

Teater Ibsen høstet mange lovord for sin Peer Gynt-maraton i fjor, også den i regi av Lars Vik. Jeg vil påstå at denne Hamlet er en langt betydeligere kunstnerisk seier for teatret.

Ikke et øyeblikk vandret mine tanker bort fra det som skjedde på scenen, jeg satt bergtatt og fengslet. Dette var en forestilling helt uten jålete pretensjoner, ekte teater tvers gjennom – helt til den fantastiske måten ensemblet tok imot applausen på, og virkelig fikk fram at denne Hamlet har hele ensemblet – profesjonelle og amatører – løftet fram sammen. Det visste et henrykt publikum å sette pris på: Snart 400 år etter sin død har Shakespeares tekster fremdeles beholdt sin magi.

Husøy Verft, Tønsberg Teater Ibsen viser Hamlet av William Shakespeare Oversatt av Øyvind Berg Musikk: Jørgen Munkeby Regi: Lars Vik Scenografi: Hans Georg Andersen Kostymer: Mona Irene Grimstad Koreografi: Un-Magritt Nordseth Lysdesign: Erik Spets Sandvik Med Thomas Bye, Joakim Dan Jørgensen, Anne-Sophie Erichsen, Sigmund Sæverud, Kjersti Posti Høgli, Duc Mai-The, Mads Jørgensen, Jonatan Filip Johansen, Even Bolstad, Fredrik Rütter, Leif Winther, Lise Tiller, Henriette B. Sævarang, Tinna Grétarsdóttir, Jan Ivar Lund, Mikkel Olsen