Advarer mot snikdigitalisering

10. november stengte kulturlivet i smittesentrene Oslo og Bergen ned, noe som umiddelbart kastet de lokale scenekunstinstitusjonene ut i en tilstand av usikkerhet. Men allerede 20. november la kulturminister Abid Raja fram noen etterlengta endringer i Kulturdepartementets del av statsbudsjettet for 2020. Det innebærer blant annet en økning på 60 millioner kroner til musikk- og scenekunstinstitusjoner med over 60 prosent offentlig finansiering, for arrangementer i november og desember. Kompensasjonsmidlene skal sørge for å opprettholde aktiviteten selv om institusjonene er stengt og dermed for at permitteringer unngås.

På pressekonferansen kom Abid Raja med noen bud på konkretiseringer av hva institusjonene kan bruke pengene til. Han foreslo at de kan ta kontakt med for eksempel TV2, Aftenposten og VG for å spørre dem om de vil «ta opptak av et operaprogram, et danseshow, en teaterforestilling og legge det ut for sine seere», slik at familiene på lille julaften eller julaften «kan se høy kvalitet midt i sin egen stue». Han gikk så langt som til å foreslå for Den Nationale Scene i Bergen at de tar kontakt med Bergens Tidende som via sitt samarbeid med Aftenposten kan sørge for at folk over hele landet kan se hva som foregår på DNS.

Vi har tatt kontakt med teaterledere i Oslo og Bergen for å få deres reaksjoner på de økte bevilgningene og Abid Rajas innspill til teatrene. Teatersjef Stefan Larsson på DNS har ikke svart på mine henvendelser, men Erik Ulfsby ved Det Norske Teatret er klokkeklar:

Ingen tvinner tommeltotter – På Abid Rajas uttalelser kan det virke som teatrene er stengt. Sett utenfra kan det sikkert virke sånn, men sånn er det jo heldigvis ikke. Ingen tvinner tommeltotter her, vi er derimot i full gang med prøvene foran neste sesong, sier han. – De ekstra kompensasjonsmidlene kommer godt med og er helt nødvendige. Ingen ønsker permitteringer slik vi hadde i vår. Da kom signalene seint, og var utydelige. At vi nå kan jobbe videre gjør at vi kan planlegge for neste sesong tilnærmet normalt, og åpne for publikum så snart det er lov. Så det er vi glad og takknemlig for, samtidig som det jo egentlig bare skulle mangle. Nedstengningen er jo noe vi er pålagt ovenfra.

Abid Raja kommer med en rekke gode råd. Hvordan reagerer du på det?

– Det er litt urovekkende at pengene tilsynelatende kommer med forventninger om at vi skal gjøre noe ekstra for dem. Her er det viktig å holde fast på at strømming av en teaterforestilling er noe annet enn teater. I dette unntaksåret har det vært naturlig å prøve ut andre format for å nå ut i det hele tatt, men man må passe seg for å innføre en slags snikdigitalisering av teatrene. Man kan frykte at tildelingene om noen år kommer med føringer om å gjøre forestillingene våre digitalt tilgjengelige for hele landet og at teatrene dermed må begynne å ansette en masse TV-folk.

Opphavsrett – Det kan også virke som man tror at det er teatrene som kan bestemme om noe skal strømmes eller sendes som opptak. Slik er det ikke. Den eneste retten teatrene har er retten til å spille på sine scener i et gitt tidsrom. Selve verket eies av opphaverne, og de avgjør om det i hele tatt er aktuelt. I mange tilfeller, som for eksempel med Vikla inn i blått og Tolvskillingsoperaen med tekster av henholdsvis Bob Dylan og Bertolt Brecht, er det helt uaktuelt. Det er rett og slett i liten grad opp til teatrene slik avtaleverkene er formulert i dag. Det er i det hele tatt enormt viktig ikke å gjøre denne unntakstilstanden til den nye normalen, men at vi fortsetter å se på den som nettopp unntaket. Det er avgjørende viktig akkurat nå holde fast på teatret som teater. Alt annet er – noe annet!

Kan situasjonen nå spores i den kunstneriske tankegangen og måten å jobbe på? – Det er det litt tidlig å konkludere på. Husk på at storparten av vårsesongen er planlagt og avtalt for lenge siden. Det kan dessuten være på sin plass å la ting stå å heve litt, å få blikket litt vekk fra nærbildet, før man tar de avgjørende stegene ut i koronakunsten. Det var jo det som skjedde etter 22. juli. Det tok noen år før hendelsen fikk veldig synlige kunstneriske avtrykk. Samtidig holder jo Eirik Stubø, Lars-Ole Walburg og flere nå på med prøver, der deler av ensemblet og teamet rundt må delta på Teams. Så konsekvenser i det daglige arbeidet har det absolutt, sier Erik Ulfsby.

Tramper inn i en gråsone Teatersjef Solrun Toft Iversen ved Det Vestnorske Teateret i Bergen reagerer kraftig på Abid Rajas råd:

– De gjør meg genuint usikker. Han har sikkert hatt en heftig jobb med å overbevise Finansdepartementet, så hans utspill er kanskje en refleks av det. Men jeg har store problemer med å tolke hva det egentlig betyr. Dette skal jo være en kompensasjonsordning, men det han snakker om er i virkeligheten nye prosjekter, altså en såkalt stimuleringsordning. Vi er jo i fullt arbeid mens vi står ved pumpene for å redde det som reddes kan. Men mens vi holder på med det kommer han trampende inn i en gråsone hvor han blander seg inn i mitt ansvarsområde og gir meg nye oppgaver, sier hun.

– Jeg anerkjenner at det vi har gjort under pandemien med digitalisering fører med seg en diskusjon. Den skal vi ta, men på kunstneriske premisser, ikke et eller annet formalistisk, økonomisk fundert dogme. I lys av alt dette synes jeg utspillet fra Abid Raja er litt ufint, fordi det setter oss under et urimelig press som setter kvaliteten på arbeidet vårt i fare. Det er ikke gjort i en håndvending å skape en kunstnerisk forsvarlig digital versjon av en forestilling. Det må jo være kunstnerisk interessant!

Så du vil ikke slippe til et kamerateam fra VG for å gjøre opptak av en forestilling? – Nei. Jeg har faktisk brukt store deler av dagen og natta på å reflektere over dette utspillet, og jeg vet at mange tolker det som en betingelse. Et framtidig skrekkscenario er at bevilgningene kommer med en føring om at vi må rapportere inn at x antall produksjoner er blitt digitalisert og har hatt x antall seere på Bergens Tidendes nettside. Kanskje man kommer fram til at elevene i Den kulturelle skolesekken ikke trenger komme i teatret fordi de kan se forestillingene på en skjerm?

Mindre sko Hun er genuint bekymret for framtida til Det Vestnorske Teateret, som er organisert på en helt annen måte enn Det Norske Teatret.

– Realiteten er jo at vi i neste sesong har mindre sko å gå i. Uten den forutsigbarheten som et fast ensemble og øvrig kunstnerisk stab gir blir det færre urpremierer og flere gjenopptakelser. Andre planlagte prosjekter settes på vent. Store billettinntekter er ikke blitt erstattet. Dette kan jeg leve med i ett år, men ikke mer. Det har i stor grad sammenheng med at Det Vestnorske Teateret er i en vekstfase som ikke er blitt stabilisert. Vi har hatt 40 % egeninntjening, noe som plasserer oss i toppskiktet. Nå blir vi på en måte straffet for det.

Hun velger likevel å holde fast på en grunnleggende optimisme:

– Dette er en tid hvor det er veldig lett å drukne i akutt brannslukking, så det er fint å få lov å tenke litt mer overordna. En ting er jo det akutte, hva situasjonen innebærer for konkrete produksjoner og engasjementer med frilansere, skuespillere og dramatikere, som vi jo baserer vår virksomhet på. Noe annet er de store økosystemene som omgir små institusjoner som oss. Det er viktig å være seg bevisst at det i utgangspunktet tar lang tid å utvikle et prosjekt. Samtidig tvinger situasjonen oss ut i både harde prioriteringer og ren gambling. Men oppi alt dette må vi holde fast på trua og insistere på at de prosjektene vi har planlagt skal gjennomføres, selv om det holder hardt, sier Solrun Toft Iversen.

Tolker i beste mening Avtroppende teatersjef Hanne Tømta ved Nationaltheatret velger å se mer positivt på Abid Rajas utspill:

– Jeg går ut fra at de andre du har snakket med har reist bust. Jeg velger å tolke han i beste mening, det er tross alt advent. Jeg ser ikke dette som en ordre, men mest bare løse tanker utenfra rundt hvordan det kan gjøres. Det har heller ikke kommet noe skriftlig påbud i etterkant, men det står tydelig i proposisjonen at økningen i driftstilskuddene også skal dekke opp for merutgifter knyttet til «alternativ publikumsrettet aktivitet, herunder digital formidling». Det er jo hele tiden blitt sagt at vi må holde høy aktivitet. Når vi de facto ikke får lov å vise teater for publikum, hva skal vi gjøre da? spør hun.

– Så kan det selvsagt diskuteres hvor gjennomtenkt utspillet hans er. Det er jo ingen hemmelighet at alle som jobber med teater har en bevissthet om at et av våre viktigste særpreg er å samle mennesker i et rom. Det er jo derfor vi er så lammet nå. Det er ikke blitt påvist smitte hos oss, likevel blir vi nå bare en del av det store dragsuget. Likevel synes jeg vi nå må evne å sette pris på at departementet har kommet oss i møte og handlet såpass raskt som de har gjort. Jeg er veldig glad for at vi kan holde hjula i gang og slipper å havne i den situasjonen en gang til at vi må permittere. I forrige runde ble vi stengt ned i mars og måtte vente til 19. juni før kompensasjonspengene kom. Denne gangen er timingen bedre, sier Hanne Tømta.